Som barn bestemte jeg meg for å bli vetrinær, men under yrkesstilen som ble skrevet i førsteklasse på videregående oppdaget jeg karaktersnittet og skjønte at det målet var alt for mye strev. Siden jeg var liten har jeg vært opptatt av at alle skal passe inn og rettferdighet, og kunne hjelpe barn (når jeg ikke kunne hjelpe dyr) ble et riktig valg for meg. Og under studier ble det enda tydeligere. Fra å være mer opptatt av å telle hvor mange timer jeg kunne ha i fravær på videregående, ble jeg en "nerd" som barnevernspedagog.
For meg var Team Olivia tilfeldig siden jeg allerede var i en stilling på et arbeidssted jeg likte godt, basert på en tilsendt mail og oppfordring ble jeg derimot veldig nysgjerrig og leste stillingsannonsen flere ganger. Det gjorde at jeg tok sjansen og nå gleder jeg meg til å være en del av flokken til Team Olivia.
Siden jeg ble ferdig utdannet har mitt engasjement tilhørt de barna og familiene som faller mellom alle stoler i det offentlige. Og gjennom disse årene har jeg ofte opplevd at privat barnevern har levert bedre kvalitet, tettere oppfølging og ikke minst klart å skape noen mulighetsrom for barn og familier med slike opplevelser. Jeg gleder meg til å kunne være med å være nytenkende og skape mulighetsrom.
Som "nerd" er faget også en hobby. Det gjør at jeg både har jobbet i mange ulike stillinger og gjennomført mange utdanninger og sertifiseringer innenfor feltet barn og unges psykiske helse. Kombinasjonen praksis og teori har gitt meg muligheten til både å være nær og samtidig få avstanden til å se det jeg opplever gjennom forståelsesmodeller. Jo mer jeg har lært, jo mer ydmyk er jeg blitt til det jeg ser. for meg er det helt avgjørende å levere tjenester som bidrar til en faktisk forskjell for barn og familier, og i det arbeidet er det helt avgjørende å ha med stemmen til de det gjelder.
Siden 2016 har jeg arbeidet med kompetanseutvikling hos profesjonelle og tjenesteutvikling i ansattgrupper og lederteam. Jeg var overbevist om at jeg i det arbeidet ville savne arbeidet med barn og familiene, men så viser det seg jo at "folk er jo bare folk". Profesjonelle, ansatte og ledere trenger det samme som barn og familier som trenger hjelp og jeg kunne bruke de samme strategiene for endring bare i en ny kontekst og en liten vri. Som regionleder vil det fremdeles være en viktig verdi for meg "folk er folk".
Menneskemøtekompetanse er det avgjørende i alt jeg gjør. I arbeid med barn og unge, fagfolk eller ledere er det menneskemøtekompetansen sammen med systematikk og formidling som får folk til å gå sammen med meg.
Å skape flokken (tilhørighet), samforståelse og treffe hver enkelt sine verdier og holdninger øker en indre drivkraft i å ville gå sammen.
Å få lov til å gå sammen med folk og tjenester er noe som gir meg energi, ydmykhet og glede i arbeidshverdagen. Å se at folk lykkes er et gode.
